Etter å brukt drøyt to timer fra Oslo til Haugen på fredag ettermiddag, ble det en noe forsinket tur ut. Det begynte å bli skumt da vi parkerte bilen og startet å gå oppover lia. Det var mye snø inne i skogen, så vi brukte litt tid opp til koia. Været var strålende, så den stjerneklare himmelen gjorde sitt til at det var god stemning opp siste biten. For meg er det å gå rundt i terrenget rundt koia noe spesielt. Det er et av få steder med skikkelig gammelskog på hele almenningen, her får man følelsen av å være for seg selv.
Da vi ankom koia, fikk vi fort fyr på både kubbelys, telys og i vedovnen. Snart spraket det godt og varmen spredte seg kjapt. Etterhvert kom både Yatzi og Arne Brimis hytte grill og turvin fram. Henrik var farlig god, det være seg tvungen eller fri Yatzi. Vi sovnet etterhvert. Det var godt å høre stillheten rundt seg.
Dagen etter våknet jeg ganske tidlig. I åttetida gikk jeg meg en runde for å høre om jeg hørte storfuglen. Antagelig var det litt for sent på morgenen, men uansett var det hyggelig å rusle rundt. Så noen spor etter tiuren, men ordentlig spilling har det nok ikke vært enda.
Frokosten ble fortært i solveggen, og vi fant ut at å komme seg opp på toppen av åsen ville blitt et strevsomt prosjekt. Vi gikk heller andre veien, og kom ut på ei flate. Her blåste det godt, og det var ikke bare enkelt å finne et egnet sted å bygge gapahuk. I nærheten av ei myr fant vi allikevel et brukbart sted, og her var utsikten enorm.
Gapahuken var fiks ferdig på en-to-tre, og snart var Framheim innviet med et slag Yatzi. Det kom både regn og snø i løpet av dagen, men mot kvelden klarnet det opp og ble skikkelig fint. Tyrivarmen gjorde jobben, og med et par gode slitere var kveldsvarmen sikret.
Natta forløp med måneskinn, stjerneklart, snøvær og litt vind. Da jeg våknet søndag morgen, av orrhanene som spilte rett rundt oss, lå det et hvitt lag på bakken. Kong Vinter vil fortsatt ha et ord med i laget.
Jeg gikk meg en ny runde opp på åsene, og så bra med orrfugl.
Vi ruslet nedover lia igjen etter en kjempefrokost med egg, bacon og sprøstekt løk. Det kom ei ny snøel på veien hjem, men det var bare kos.
En meget avslappende tur som var et bra kick-off-party på utesesongen. Dette var bare starten. Snart er det klart for fisketurer! :)
Etter å brukt drøyt to timer fra Oslo til Haugen på fredag ettermiddag, ble det en noe forsinket tur ut. Det begynte å bli skumt da vi parkerte bilen og startet å gå oppover lia. Det var mye snø inne i skogen, så vi brukte litt tid opp til koia. Været var strålende, så den stjerneklare himmelen gjorde sitt til at det var god stemning opp siste biten. For meg er det å gå rundt i terrenget rundt koia noe spesielt. Det er et av få steder med skikkelig gammelskog på hele almenningen, her får man følelsen av å være for seg selv.
Bilde: Hannvalp 1. Denne har mye hvitt både i ansiktet og på kroppen.
Bilde: Hannvalp 3. Dette er vel den valpen med mest svart i ansiktet.
Bilde: Hannvalp 4. Sistemann ut her ser helt nydelig ut. Slik skal en svartblakk dunker se ut!
Dette er mor N JCH Ar Kaisa / Foss. Hun er rolig som dagen er lang og er en utmerket familiehund. Ellers var hun tidlig ute som harejeger, allerede når hun var 4 måneder jaget hun hare. Når hun var 18 måneder fikk hun sin første 1.premie på jaktprøve, og etter dette har hun fortsatt med førstepremier. Hun har en 2.plass på Eliteprøve. Hun er kjent for sitt flertonige målbruk under los. Bilde: Rune Arstein.
Dette er far Vegas/ Eidstumo. Denne dunkerhannen har et tiltalende ytre, noe som har ført til gode resultater i utstillingsringen. Han har ikke vært mange turene på jaktprøve, da eier ikke har spesielt stor interesse for dette. Men etter at mange hadde anbefalt han å stille, har han allikevel to prøvestarter. Den første prøven ble preget av dårlig vær og vitringsforhold, men på den andre jaget han stødig inn til en 1.premie. Vegas har enorm jaktlyst og har meget solide poter, og han har aldri vært sårbeint. Bilde: Privat.
