Garantert gode gener

Faren til Ekko ble i helga BIR (best i rasen) på Trønderutstillingen på Leangen. Det er godt å se at genene er i orden, både jaktlig og eksteriørt sett!:) Gratulerer til eier Eidstumo.

Vegas var ganske lik Ekko i fargen når han var valp, så at vi får en lysere valp med årene er ganske sannsynlig.

Her er noen bilder fra utstillingen:

(Alle bilder: www.dunkerringen.org)

Ekko har jaget hare!

I går kveld var jeg og Ekko på utstillingstrening på Temmen i regi av Stange Jeger- og Fiskeforening. Guri Eggen er en dyktig instruktør som kan sitt fag. Inspirerende og engasjerende! Det blir nok litt trening framover. Kanskje tar vi med Ekko på valpeshow på Jakt- og fiskedagene på Elverum i august. Det er veldig god trening fram til det blir offisielle utstillinger når han blir litt eldre.

Nesten hjemme fra Temmen får jeg plutselig se en voksen hare som sitter og beiter 50 meter fra veien! Dette var ikke mer enn 200m fra huset på Haugen, så jeg kjører hjem, parkerer bilen og rusler tilbake med Ekko i langline. Nå skal det bli morsomt å se om han er gammel nok til å følge sporet et stykke...

Ekko finner igjen foten og traver rundt i beitinga, tydelig nysgjerrig på hva dette er. Plutselig får jeg høre haren hoppe ut bak meg inne i småskogen! Ekko finner ganske kjapt utsporet (uten hjelp av meg selvfølgelig) og i god fart følger han haresporet innover i tettskogen. Han er sparsom med målbruket, men det er bare en fordel. Om han skulle auset på tre måneder gammel ville han garantert blitt for løs som voksen hund. Han følger sporet i ca 500 meter på kryss og tvers, før haren tydelig har gjort et kast rett ved myra ved Spetalssjøen. Her vimser han rundt litt, men det er klart at det blir en vanskelig oppgave. Det passet egentlig bra. Vi drev på sporet i ca 10 minutter, akkurat passe for en 13 uker gammel dunkervalp! :)

Den første uka med Ekko

Det er nå 10 dager siden vi hentet Ekko hjem fra Kvål i Trøndelag. Hjemreisen gikk knirkefritt, ikke et eneste uhell underveis og han sov stort sett hele tida på fanget til enten meg eller Monika.

På plass på Haugen har han fått stor boltreplass på jordene, og han har blitt MERKBART større på denne uka. Han leker med pinner og spiser mye gress

Han sier i fra når han må på do, men blæra er foreløpig såpass liten at han sier i fra og tisser ett sekund senere. Vi har vært ganske flinke med å få han ut til riktig tidspunkt, men ett eller to uhell om dagen er vel snittet foreløpig. Men det går i riktig retning. Vi håper han er 100% stueren ganske kjapt.

Han har allerede fått hilse på et par hunder. Da skulle han tøffe seg litt, men fikk kjapt beskjed om at det ikke var verdt bryet. Frøya, som er en 7 år gammel dunker, var helt rolig og fin, men gjorde det klart med kroppsspråket hvem som var eldst. Ellers har han fått hilse på både unge og gamle mennesker, og dette går veldig bra.

Ekko virker som en meget trivelig fyr, som kanskje er litt hardere enn hva førsteinntrykket skal tilsi. Det er jo også en fase nå hvor han må finne sin plass i flokken, og da må det testes ut litt grenser. Dette er helt normalt når man er valp tror jeg.

På søndag fikk Ekko sin første tur i skogen. Jeg og Monika pakket termos og matpakke i sekken og la avgårde. Ekko styrte tempoet, og vi kom oss ca. 300m av veien før det var på tide med en liten hvilestund. Han sov i en halvtime før det var full fart igjen. Slik er Ekko. Og sikkert alle andre valper. Av og på.

Valget er tatt!

Så er valget tatt! Ekko ble ikke den valpen vi trodde på forhånd. Forhåndsfavorittene ble danket ut av en mørk fyr med et lyst indre. Han skilte seg ut med ved å være ekstrem lugn og tillitsfull, og i tillegg har han lysnet i ansiktet siden de forrige bildene vi fikk tilsendt. Oppdretteren ga oss sine beste anbefalinger når det gjaldt denne fyren, og jeg ble overbevist. Jeg visste jo egentlig at det bare var tull å begynne å rangere før vi hadde sett valpene i levende live, men slik er det nå. Den roligste hunden blir ofte den beste jageren.

Valget falt altså på denne fyren:

Vi henter han på fredag ettermiddag, drar en liten halvtime til Støren, hvor vi blir litt bedre kjent med han og overnatter der hos faren til Monika. Lørdag morgen går ferden sørover mot Haugen. Det er en lang tur, og kan bli en utfordring. Men det kan også gå helt fint! Uansett skal det bli godt å få Ekko på plass nå. Ventetida har vært lang, og jeg ser fram til å komme i gang!

Første møte med Ekko på søndag!

Bilde: http://adamogvegas.blogspot.com/

Om askeskyen vil det sånn lander vi på Værnes søndag formiddag. Derfra er veien kort til Kvål, hvor valpene befinner seg. Vi har landet på at hunden vår skal hete Ekko. Våre to favoritter er fortsatt tilgjengelige. Han som hadde førstevalget valgte den valpen som har mest hvitt. Det betyr at vi ikke kan klage på noen ting, nå gjelder det bare å plukke ut den beste av de to fineste. Da må vi se litt etter hvordan den oppfører seg, hvor lugn den er, størrelsen angir om den har matvett osv.

Om 9 dager skal vi hente Ekko hjem til oss!

En tur gjennom fire årstider

Etter å brukt drøyt to timer fra Oslo til Haugen på fredag ettermiddag, ble det en noe forsinket tur ut. Det begynte å bli skumt da vi parkerte bilen og startet å gå oppover lia. Det var mye snø inne i skogen, så vi brukte litt tid opp til koia. Været var strålende, så den stjerneklare himmelen gjorde sitt til at det var god stemning opp siste biten. For meg er det å gå rundt i terrenget rundt koia noe spesielt. Det er et av få steder med skikkelig gammelskog på hele almenningen, her får man følelsen av å være for seg selv.


Da vi ankom koia, fikk vi fort fyr på både kubbelys, telys og i vedovnen. Snart spraket det godt og varmen spredte seg kjapt. Etterhvert kom både Yatzi og Arne Brimis hytte grill og turvin fram. Henrik var farlig god, det være seg tvungen eller fri Yatzi. Vi sovnet etterhvert. Det var godt å høre stillheten rundt seg.

Dagen etter våknet jeg ganske tidlig. I åttetida gikk jeg meg en runde for å høre om jeg hørte storfuglen. Antagelig var det litt for sent på morgenen, men uansett var det hyggelig å rusle rundt. Så noen spor etter tiuren, men ordentlig spilling har det nok ikke vært enda.

Frokosten ble fortært i solveggen, og vi fant ut at å komme seg opp på toppen av åsen ville blitt et strevsomt prosjekt. Vi gikk heller andre veien, og kom ut på ei flate. Her blåste det godt, og det var ikke bare enkelt å finne et egnet sted å bygge gapahuk. I nærheten av ei myr fant vi allikevel et brukbart sted, og her var utsikten enorm.


Gapahuken var fiks ferdig på en-to-tre, og snart var Framheim innviet med et slag Yatzi. Det kom både regn og snø i løpet av dagen, men mot kvelden klarnet det opp og ble skikkelig fint. Tyrivarmen gjorde jobben, og med et par gode slitere var kveldsvarmen sikret.



Natta forløp med måneskinn, stjerneklart, snøvær og litt vind. Da jeg våknet søndag morgen, av orrhanene som spilte rett rundt oss, lå det et hvitt lag på bakken. Kong Vinter vil fortsatt ha et ord med i laget.

Jeg gikk meg en ny runde opp på åsene, og så bra med orrfugl.
Vi ruslet nedover lia igjen etter en kjempefrokost med egg, bacon og sprøstekt løk. Det kom ei ny snøel på veien hjem, men det var bare kos.

En meget avslappende tur som var et bra kick-off-party på utesesongen. Dette var bare starten. Snart er det klart for fisketurer! :)

Fire fine fyrer

Har fått nye bilder av oppdretter. Basert på utseende har jeg gjort meg opp noen tanker om hvem jeg vil ha, men jeg kommer ikke til å ta noe endelig valg før vi har hilst på de neste helg.

Her er min rangering:
1.


Denne hunden var atskillig mørkere i ansiktet for bare noen uker siden. Antagelig vil han bli enda lysere, og dermed er han akkurat som jeg ønsker en dunker skal være!



2.

Akkurat nå synes jeg denne hunden er penest. Men høyst sannsynlig kommer hele hodet til å bli lyst, og dermed blir han mitt andrevalg. Han ser vanvittig snill ut, og er ikke noe dårlig alternativ for å si det sånn!

3.

Dette tipper jeg er kongen i matfatet! Han ser ut som den mest kraftige av valpene, og blir antagelig en maskin i hareskogen. Han har litt for mye hvitt etter min smak.

4.

Dette er valpen som nesten er bare svart. Det skal bli spennende å se hvor mye lysere han blir når han blir eldre. Dette er mitt sistevalg slik det ser ut nå.

Og så regner jeg med at Monika har noe hun vil si om valget også...:)

Nå drar jeg til skogs!