mandag 8. mars 2010

Vasaloppet 2010

Vasaloppet er unnagjort. Tommy følte seg bra før start, og vi var trygge på at han hadde gode ski. Det viste seg dessverre at sola stakk gjennom tidligere og sterkere enn vi hadde forutsett, så snøen ble bløtere enn vi hadde håpet. Dermed ble slipen på skiene for fin, og gliden minimal. Tommy hadde mål om langt bedre enn en 86.plass, men med satsing til neste sesong og med bedre ski er jeg overbevist om at denne mannen har potensiale til langt bedre plasseringer enn den 33.plassen han har fra 2008!

Takk til Jokke, Lasse og Henrik som alle bidro sterkt i serviceteamet rundt Tommy denne søndagen!

Her kommer et lite sammendrag:

Vasaloppet er stort, og det var godt å føle på stemningen igjen! Det er noe spesielt med å høre lyden av helikopteret for første gang, deretter kommer scooteren med kameramannen rett foran tetklyngen. Da er det bare å lete etter "sin" mann. Adrenalin! Min første langing skjedde rett før Mångsbodarna, og der kom Alsgaards team og noen Mora-åkare. Moro å se Suther sprek og ivrig etter cash. Han holdt brukbart inn også. Snakket med Thomas Wassberg som var i godt humør og ristet på hodet over de som prøvde å gå fra start. En stor mann. Hovedklynga kom et drøyt minutt etter, og der lå Tommy langt framme. Han smilte og så ut til å ha gode ski. Alt vel.

Langingen i Tennäng stod Jokke og Lasse for. Også den gikk bra, og nå begynte hovedfeltet å kjøre seg nærmere teten. Mellom Risberg og Evertsberg begynte sola virkelig å steke, og når Åsen kom til ny langing på Mellansjöen fikk han brødskive med honning, mens jeg fikk ei svett Swix-lue i retur. Tommy så ut til å være på hugget!

Ny langing ved Vasslan, og her kom Tommy litt bak hovedfeltet. Fortsatt virket han å være på hugget, men det ante meg at skiene hadde stoppet opp. Det samme må vel kunne sies om skiene til Jerry Ahrlin som nå bare var 10 sekunder foran Tommy. Det sier vel sitt om at også store smøreteam bommet på søndagens føre.

Når Lasse serverte Tommy gel like ved Oxberg fikk han beskjed om at det føltes som å ha lim under skiene. Og festet var også skralt. Dette gjorde vel sitt til at motivasjonen til både løper og støtteapparat sank noen hakk, men begge parter gjennomførte med stil.

Vår siste servicestasjon var i starten av Mora-parken og der fikk Åsen tilbud om et siste koffeinsjokk. Men det var lua til Henrik han ville ha. Sola hadde forsvunnet igjen, og kuldegradene ble flere og flere. Da er det kjølig å gå med Ståle Solbakken-sveis. Tormod Skilag-lua til Henrik passerte målseilet i Mora, og dølen var fornøyd!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar